KKG

Kristiansand katedral skole. Tidligere kaldt Katta og Gimle. To skoler bygd sammen til byens strste skole med flest elever. Jeg husker enda frste gang jeg gikk inn de drene til den skolen i tiende klasse og tenkte at her mtte jeg g. Men siden jeg iflge kommunen bodde nrmere Vennesla mtte jeg ske p Vennesla videregende skole som frste valg. Jeg kom inn, noe jeg var helt imot. Det var "lav status"  g der og folkene der var visst helt forferdelige, lrerne var drlige, miljet var drlig og skolen var slitt var ting jeg hadde hrt og trodde p. I tillegg til at jeg hatet Vennesla dialekta. Jeg s forferdelig ned p det og tenkte det kom til bli det verste skoleret noen sinne.

Men det viste seg og vre det beste skole ret noen sinne. Jeg ble raskt kjent med folk, ble vandt med dialekta og digget lrerne for det meste. Jeg stortrivdes og hadde alltid noen vre med og gledet meg til mte menneskene der hver dag. Dialekta var en vanesak, men etterhvert ble jeg vandt med det ogs og begynte og arve ord som "kjme dykken, mi ser og ikkje". Skole omrde var fint med mye benker, spennende mennesker og nrme sentrum. Nr jeg skulle ske p andre ret s mtte jeg tenke meg nye om fordi da kunne jeg ske hvor som helst. Jeg valgte og sette opp KKG p frste valg og Vennesla p andre valg. Det gjorde jeg i hovedsak fordi jeg trodde at jeg kom til mistrives p Vennesla Vgs uten tredjeklassingene som jeg var mest med p slutten av ret. Og p grunn av at jeg var redd for savne minnene og menneskene som var der ret fr hver gang jeg s omrdet til skolen. Jeg ville ogs f nye venner andre steder og hadde alltid hatt lyst til vre den nye jenta i klassen og starte helt p nytt. Mange i familien hadde gtt p den skolen fr s jeg tenkte at jeg ikke hadde noe tape. Jeg var 110% sikker p at jeg ikke kom inn s jeg var forberedt p fortsette p Vennesla. Men s kom beskjeden om at jeg kom inn og jeg var helt i skyene og gledet meg vanvittig mye, lite ante jeg om hva som var i vente. 

Allerede frste dagen p KKG skjnte jeg rimelig fort at jeg kom til mistrives der. Jeg hadde p den tiden kjreste som stttet meg s det var motivasjon i begynnelsen, men ettersom ting skjedde ble jeg plutselig enda mer "alene". Flere dager gikk og ingen snakket til meg p skolen eller tok initiativ til inkludere meg, ikke en gang lrerne, s ble det litt tungt dra dit. Jeg var jo vandt med alltid ha noen vre med p skolen ogs plutselig hadde jeg ingen. Jeg flte meg utfryst. Med tiden ble jeg veldig sliten av dra p skolen nr jeg plutselig ikke hadde noen snakke med der.. Det var veldig mye som skjedde i livet mitt i den perioden av begynnelsen av skoleret som ingen andre der var klar over. Jeg ble vekke mange mneder til sammen av frste halvr og det var ingen som p en mte la merke til at jeg var vekke eller spurte hvor jeg ble av. Den perioden jeg var vekke gjorde det virkelig ikke noe lettere og komme inn i alle gjengen som var der. De fleste hadde jo gtt p den skolen ett helt r fra fr av og hadde allerede fylt opp plassene i gjengene deres virka det som. 

Jeg er virkelig ikke en tilbakestende jente, men p KKG ble det plutselig vanskelig  passe inn. Det er en skole med mye press p bde karakterer, utseende ditt og det at du skal vre populr. Jeg hater enda og g rundt p skolen spesielt i kantina p grunn av alle de nedverdige blikkene jeg fr. Det er en lang vei i midten av alle bordene der du fler at du gr p en "catwalk" og blir dmt fra topp til t bare basert p utseende og klr. Jeg s ogs ett innlegg p jodel i gr der en hadde skrevet at du var ikke velkommen p KKG hvis du ikke var mellom 1.50-1.70, gikk med slim fit jeans og med sminke. Du m ogs helst g p studie eller idrett og ikke g med joggety for da var du luft. Alts jeg er 1.80 hy og er fornyd med det. S siste skoledag fr sommerferien skal jeg komme p skolen i joggety og uten sminke og g p "catwalken" med hodet hevet.

Jeg har overhrt flere stygge kommentarer som har blitt sakt om meg nr jeg har gtt forbi som spesielt har gtt mye p utseende, jeg har blitt kastet sppel p, sett folk som har peket p meg, sakt noe og ledd. En periode flte jeg at det var s ille at jeg satt hele langfriminuttet p 50 minutter og spiste lunsjen min der og var noen minutter fr jeg bare droppet ut av videregende.  Jeg syns bare de fleste folkene der har en idiotisk tankegang og det at de gr med nesa i vret og tror at de er bedre enn alle andre irriterer meg grenselst.

Jeg fler enda at ting er det samme som det var i begynnelsen, men kanskje en smule bedre. Jeg har noen jeg kan snakke overfladisk med av og til, men ingen ordentlige venner jeg fler jeg klikker med. Min eneste motivasjon til faktisk mte opp er at jeg ikke skal la meg knekke av motgang fordi jeg skal faktisk klare fullfre dette ret med karakterer i alle fag. Jeg har alltid hatt veldig st p vilje, men i fjor var det like fr jeg ga blaffen i alt. Men n er det bare noen mneder igjen fr sommerferien begynner og det skal jeg lett klare fullfre med glans.

Men hva skal jeg gjre til neste r? Skal jeg ske meg tilbake til Vennesla, skal jeg fortsette mistrives p skolen bare ett r til eller skal jeg prve p nytt et annet sted? Jeg har ikke peiling. Jeg hadde tenkt til ske meg tilbake til Vennesla, men s vidt jeg skjnte har de ikke psykologi2 der som jeg m fortsette med og da m jeg ta det som privatist noe som hadde vrt vanskelig. Hvordan hadde folk reagert om jeg plutselig kom tilbake? Vil jeg ha et vitneml fra KKG eller vil jeg ha et fra Vennesla? Dette surret oppe i hodet mitt lenge nr jeg skulle ske p skole til tredje klasse. N fr jeg bare vente og se hvor jeg kommer inn fordi hvis det fortsetter slik til neste r p KKG m jeg nesten bare g og f forklart situasjonen med rdgiver eller noe og f sett om det gr ann bytte skole.

Det  fle seg utfryst er helt bnn i btta nr jeg hadde det s bra p den forrige skolen er ikke akkurat noe jeg unner noen andre oppleve. Det skal ikke vre ukomfortabelt g p en skole. Nr jeg begynner bli skolelei fra fr av s hjelper det virkelig ikke fle at man ikke passer inn i tillegg, men jeg gir ikke opp. Fordi jeg skal fullfre skolen, f greie karakterer og aldri se tilbake. <3

(bilde tatt i fjor fra beste skoleret ever p Vennesla vgs <33)

Trening og motivasjon

I dag har jeg vrt p trening for fjerde gang s langt denne uka. Men det er ingen hemmelighet at treningen min har gtt litt opp og ned p grunn av mange andre ting rundt meg som har skjedd. Men n er jeg topp motivert til trening. Hy musikk, forbilder og ml for hvordan jeg selv vil se ut er det som kanskje har motivert meg mest. Jeg syns det er deilig trene alene og kjenne p flelsen av ordentlig kjre ut kroppen. Nr jeg er p trening glemmer jeg alt annet rundt meg. Jeg glemmer alle tingene jeg m skyndte meg og gjre nr jeg kommer hjem, jeg glemmer generelt alle tankene mine. Det er en slags avkoblings aktivitet for meg og jeg trives veldig godt nr jeg er inne p treningssenteret, ute i naturen eller bare trener hjemme foran speilet. Trening er nok det som har fungert best i drlige perioder av livet mitt fordi uansett hvor sliten jeg egentlig er s kommer jeg alltid ut etter en treningskt med et smil om munnen. 

Gymmen vi har p skolen er derimot bnn i btta, men jeg kommer allikavel alltid ut av gymsalen med et smil om munnen, men det er bare fordi timene endelig er over. Jeg begynte p ny skole dette semesteret(?) og kom litt skjevt ut med gymlreren allerede frste gymtime s det har vel hengt litt igjen. I tillegg til at jeg enda ikke fler at jeg kjenner personene i klassen min srlig godt og at jeg derfor fler det blir ekstra press p at jeg m prestere og at alle ser de sm feilene jeg gjr, men er nok ikke snn de andre elevene tenker, men jeg blir bare generelt stressa av de gymtimene. P treningssenteret og ellers kan jeg jo selv bestemme hva jeg vil trene og gjre til en hver tid, men det kan man ikke i gymtimene...

Under har du et bilde av meg der jeg sikkert sto og ventet i fem-ti minutter bare for at jeg skulle f tatt to bilder alene i garderoben, haha.

Hva er mlet mitt med treningen? Mlet mitt med trene er definitivt ikke bli tynnere, men jeg vil bli sterkere. Kanskje f litt mer synlige muskler, men ikke for mye igjen ogs vil jeg forbedre kondisen min s det ikke hres ut som jeg har astma anfall etter ti minutter med lping. Hovedfokuset mitt akkurat n er mye styrke trening med fokus p mage, rumpe og armer. Ikke s forferdelig mye cardio-trening  som jeg en gang holdt p styre med hele tiden for da ble jeg jo bare tynnere. Har ogs en konkurranse med meg selv om jeg klarer f sixpack til sommeren og faktisk forbedre alle andre tingene jeg ikke er fullt s fornyd med.

S over til kosthold. Jeg har ikke s veldig mye peiling p definisjonen p et sunt kosthold nr man trener, men personlig har jeg ikke gjort s veldig mye med kostholdet... Jeg spiser enda det samme bare mer enn jeg gjorde fr jeg begynte trene, men har gtt litt ekstra mye i havregrt, frukt, salater, ntter, fisk og melk. Jeg blir s forferdelig sulten av trene s i dag klarte jeg ikke vente med spise til jeg kom hjem, s jeg endte opp med kjpe med en salat fra dampen. Jeg angrer ikke et sekund fordi den var ekstremt god og jeg er egentlig ikke fan av kikerter og reker, men dette gikk ned p kort tid. 

Og hvis du har en tendens til slite med komme deg ut og f dradd deg p treningen s bare tenk p hvor bra du kommer til fle deg etter du faktisk har fullfrt en kt, og nr du frst er inne i en bra rytme er det bare gy.

"U dont get the ass you want by sitting on it"

Alene i en stor verden

Heisann i dag startet jeg dagen med vre i byen fr skolen. Vknet tidlig s tenkte jeg kunne dra ut istedenfor sitte inne og stirre i de fire veggene p rommet mitt og det var da jeg kom til tenke p ting. At vi mennesker er fdt for en grunn. At vi startet livet alene inne i en mage og at vi mest sannsynlig kommer til avslutte livet alene ogs. At vi p en mte er alene hele livet, vi fungerer p den mten. Vi lever vrt eget liv og enten vi har folk rundt oss eller ikke er det vi som selv velger veien veien vr videre. Du selv bestemmer hva du har lyst bli husket for. Du lever kun en gang og jeg vil ivertfall gjre det beste ut av det. Jeg vil oppn ting, jeg vil bli husket og jeg vil kunne ha god samvittighet med at jeg har klart og hjelpe andre mennesker p en eller annen mte.

Jeg kan vre i byen alene blant masse folk og bare tenke p hvordan livene til alle de andre menneskene som gr forbi meg er. Om de har det bra, om de har noen problemer jeg kunne hjulpet med, om de er gift og om de er lykkelige er ting som ofte gr gjennom hodet mitt p enkelte dager. Mens andre dager uansett hvor mange mennesker som er rundt meg fler jeg meg fullstendig alene akkurat som jeg bare gr forbi luft og at det er helt stille rundt meg som p bildet under.

Det er merkelig hvordan man kan fle seg s alene i en verden fylt med s mange mennesker. Men personlig liker jeg vre litt alene inni mellom og styre med mine egne interesser og hobbyer. N mlene i livet mitt uten at noen stopper meg. Jeg trenger av og til  bare koble av andre mennesker og hre p favoritt sangene mine og fundere over hva neste skritt i livet mitt skal vre. Jeg liker planlegge og at ting skal bli snn jeg har sett det for meg. Men selvflgelig elsker jeg vre sosial og f oppmerksomhet, prate og ha det gy med andre personer. 

Jeg kan sitte helt alene og allikavel ikke fle meg ensom. Det tok meg mange r og lre kunsten om ikke fle meg ensom selvom jeg faktisk var alene og selvflgelig er det enda stunder der jeg tenker at det kunne vrt fint hatt noen her snakke med n, men er ikke noe jeg tenker p like ofte lenger. Jeg tror rett og slett at tanken om f en god relasjon med andre mennesker og miste de som jeg har erfart tidligere har lrt meg kunne leve vel s bra alene...<3

Jeg vil si at det verste med sitte eller g alene ikke er det vre alene i utgangspunktet, men blikkene andre kan gi deg. Det nedverdigende "stakkars du har ingen venner og vre med du" blikket. Jeg tenker som s. Alle har ikke like mange venner. Alle er ikke like. La folk g alene hvis de vil det. Det trenger heller ikke betyr at de ikke har venner, vi alle er alene noen ganger. Og personlig har jeg trekt meg vekk fra folk dette ret mer enn vanlig p grunn av at jeg har trengt ekstremt mye tenke tid p hva jeg skal gjre videre. Finne ut av hva jeg vil gjre etter videregende, finne ut de feilene jeg har gjort fr og ikke gjenta de. Finne ut av hvor jeg skal ske p deltidsjobb henne, ve til billappen, hvordan jeg kan forbedre meg selv. Og sist men ikke minst hva som gjr meg til den gladjenta jeg vet jeg innerst inne er og prve bringe henne tilbake<3

Du er frst og fremst alene i verden, men det skader ikke og ha noen som er glad i deg. Hvis du frst finner noen som virkelig er glad i deg forlater de deg aldri og respekterer deg for hvem du er-det er slike mennesker du burde spare p.

ps: dette innlegget ble s rotete s skal bli bedre til neste innlegg, I promise. 

Kunsten om tenke positivt

Kunsten om tenke positivt er ikke like lett for alle. Det er ingen tvil om at jeg har slitt med tenke positivt i perioder. Men det fles ut som jeg endelig har klart finne svaret for min egen del. Hvis jeg vkner opp og tenker at dette kommer til bli en drlig dag og bare finner masse feil med meg selv s blir dagen som regel helt bnn i btta. Men hvis jeg derimot vkner opp og tenker at dette kommer til bli en ekstremt bra dag, solen skinner og verden smiler s blir dagen som regel fantastisk bra. 

I dag hadde jeg en av de dagene der jeg hadde planlagt alt jeg skulle gjre allerede i gr. Jeg vknet opp med et smil, danset rundt som en tulling, s meg i speilet og sa at jeg var perfekt som jeg var. Jeg kom ut dra, solen skinte og alt var toppers. Skolen er aldri srlig gy lenger ettersom jeg ikke fler at jeg passer helt inn med de andre personene som er der, men jeg har et ml om og f en bra jobb en gang og da blir jeg motivert og positivt innstillt uansett. Jeg tok bussen til byen etter skolen for trene i mitt andre hjem "fresh" eller "sats" som det heter n, og det er helt ekstremt hvor mye det trene hjelper p kropp og sjel. Nr jeg kom hjem tok jeg en ISKALD dusj for kvikne litt opp, ryddet rommet, lagde middag og n har jeg tenkt begynne med litt skolearbeid fr jeg i kveld skal hente hunden min igjen. Det er det dagen min besto av i dag s og si.

Men tilbake til temaet. Mine tips til deg som sliter med tenke positivt er  sette deg ned for deg selv, ta p favoritt musikken din og skrive ned hva du vil oppn i livet ditt og hva du vil at andre mennesker skal huske deg som. Det var en ting som hjalp meg langt p vei. Jeg er en ekstremt energirik jente som elsker og gjre andre glad og jeg vil folk skal huske meg som en smilende og snill person som aldri gir opp, ikke ei jente som bare gr rett i kjelleren og gir opp alt bare hun fr litt motgang. En annen ting som hjalp meg var  hre p energigivende musikk og slette alt av depressive sanger p spotify, og ikke minst trening. Selvflgelig kan eventuelt venner eller kjreste kan hjelpe deg langt p vei, men det er viktig og ikke vre avhenging av andre personer for vre positiv og glad. Du lever frst og fremst ditt eget liv og m av og til sette deg selv foran alle andre og fokusere p ditt eget liv og mlene dine.

Dette hres kanskje helt dumt ut i noen sine rer, det syns jeg selv nr jeg var langt nede og fikk hre det, men ting blir bedre. Du m bare bestemme deg selv for at det skal bli det. Det er viktig og ikke miste troen p seg selv. Hvis en nr venn eller slektning dr s kan du velge  tenke at hvis de kunne sett ned p deg s ville de at du skulle hatt det bra, blitt vellykket og vre glad. Ikke at hele livet ditt skulle rase sammen p grunn av dem. Det samme gjelder hvis du brtt mister kontakten med noen venner som du trodde var nre. Aldri la de f retten til skylle livet ditt i toalettet bare fordi de ikke var ekte mot deg. Gjr heller det beste ut av situasjonen og vis de hva de gikk glipp av. Hvis du er ensom ikke tenk at du for alltid kommer til vre alene og bare sitt inne p rommet ditt hele tiden. Kom deg ut, g deg en tur, finn en ny hobby, fokuser p deg selv, og finn ut av hvem du er og hva du str for. Det er p den mten du vil ha et best mulig utgangspunkt senere i livet til mte noen du virkelig klikker med og liker. Har du kjrlighetssorg s gr det som regel over med tiden. Du m bare tenke p de gode minnene dere hadde sammen og vre takknemlig for det dere en gang hadde, men innse at det ikke meningen at dere skulle vre sammen, ivertfall ikke p det tidspunktet. Du burde ikke holde fast i at det kanskje kan bli noe en vakker dag hvis du ser at den andre ikke tenker p samme mte. Ja, det er kanskje noe av det som snur hodet mitt opp ned og har stresset meg mest nettopp det som egentlig er det vakreste i livet, kjrlighet. Og hvis foreldrene dine skiller seg s ikke vr lei deg, men heller prv tenke positivt p det. Er det ikke bedre og vre hos en av gangen istedenfor hre p krangling dgnet rundt? 

Det er jo s og si umulig vre glad og positiv hele ret rundt uten  ha noen tilbake turer. Men da m du bare tenke p hva som har hjulpet deg tidligere med komme deg ut av vanskelige situasjoner. Det er tross alt bare deg selv som kan gjre noe med tanke mten din. Hvis jeg klarte det s kan andre ogs klare det!

Ha en strlende dag videre og forbli positiv!

 

 

 

Det trenger ikke bety noe for de

Du kan gi hele deg selv til en person, og det trenger ikke bety noe for de. Som et barn ble du stadig fortalt at du er elsket, du er trygg, du har en lys fremtid og ingenting vondt vil noen gang skje med deg. Du kan bruke livet ditt p tro fullt og helt p disse tingene du ble fortalt da du var liten, at hvis du bare putter sammen alle brikkene riktig vil du klare fullfre alt og f alt du har nsket deg. Hvis du elsker noen, elsker de deg tilbake. Tilslutt vil det skje. Noen liker deg, noen vil vre med deg og du har endelig funnet personen du har ventet p.

Men du kan gi hele deg selv til noen og det trenger ikke bety noe for de. Du kan vkne opp hver dag, overse de med komplimenter, f de til tro p seg selv, forsikre de om at alt kommer til ordne seg, trke vekk trene deres, og pushe de til n mlene sine, fortelle de at ingenting vondt vil skje med de, fortelle dem at de er elsket, fortelle de at de er trygge og fortelle at fremtiden demmes er lys. Men selv om du er fylt med hp, kjrlighet og godhet kan demmes hjerte vre fylt med hat, urlighet og grdighet. Istedenfor elske deg, kan alt vre en stor lgn fra deres side. Istedenfor vise tiltro til deg, kan de g bak ryggen din. Mens du fyller de med snillhet og forteller dem at de er alt du har, gr de rundt oppfrer seg som du skulle vrt en billig godteripose fra europris der de allerede hadde spist opp de beste bitene.

En dag vil de fortelle deg at du er deres alt, at du er det beste de noen gang har hatt og at du fr de til bli en bedre person, men de mener det ikke. En dag vil de st helt tomhendte og trenger deg. De kommer til fortelle deg at de aldri ville miste deg, de forteller deg at du er elsket, du er trygg og at de aldri kunne gjort noe for sre deg igjen. Kanskje du tror p det fordi du er s blind av kjrlighet, men mennesker som de lrer som regel aldri av feilene de gjr. Du kan bruke livet ditt p prve vre best, du kan holde en million hemmeligheter, trke millioner av trer, hre og forst, vre lojal, vre en god venn, hre p foreldrene dine, gjre hjemmeleksene dine, elske familien din, og vre der for andre personer. Du kan sette andres behov foran dine egne hver dag hele livet. Du kan vre den beste personen verden har sett. Det vil ikke hindre deg for falle med ansiktet frst for feil person.

De vil behandle deg verst nr du innerst inne vet at du er best. De vil skrike p deg for ikke stole p de nr de er med "bestevennene" demmes, fors gjre det du fryktet mest. De vil heller fortelle deg sannheten. De vil f deg til fle deg dum og gal, og ingen vet hvorfor. Du vil falle ned p sengen trefylt, oppgitt og tom. Og sprre deg selv hvorfor du ikke hrte p alle andre. Hvorfor du lot deg selv bli banket ned i kjelleren av den personen du s mest opp til. Hvorfor du trengte en person i utgangspunktet. Hvordan du kunne gi ut all personlig informasjon til en person som aldri brydde seg. Hvorfor novellen du hadde skrevet i hodet ditt var fylt med et s drlig kapittel, men du vil aldri finne svaret. Fordi du kan gi hele deg selv til en person og det trenger ikke bety noe for de. De er forferdelige, skadelige personer i denne verdenen. Men jeg falt for han, s hva sier det om meg?